En bedriftshelsetjeneste er en tjeneste som er laget for å bistå bedrifter med forebyggende arbeid innenfor Helse, Miljø og sikkerhet. Tjenesten blir koblet opp til bedrifter for å skape en tryggere og sunnere arbeidsplass for ansatte.
En av hovedoppgavene til en bedriftshelsetjeneste er at den skal, på et selvstendig grunnlag, informere både arbeidsgiver og ansatte, om de farene og risikoene som finnes på den gitte arbeidsplassen. I tillegg skal også bedriftshelsetjenesten komme med forslag til tiltak som kan forebygge mot, samt minimere, risikoer på arbeidsplassen til det minimale.
Organisert gjennom Arbeidsmiljøloven
I dag er bedriftshelsetjenesten organisert gjennom Arbeidsmiljøloven §3-3. Ifølge arbeidsmiljøloven er det visse bedrifter som er lovpålagt å knytte seg til en bedriftshelsetjeneste slik at arbeidsmiljøet på arbeidsplassen opprettholdes etter de gitte kravene. Dermed må også arbeidet til bedriftshelsetjenesten være hjemlet i loven.
I 2010 ble det også gjort et krav om at absolutt alle bedriftshelsetjenester må være godkjent av Arbeidstilsynet. Dette ble vedtatt for å kvalitetssikre tjenestene. På grunn av kravet om godkjennelse stilles det høye krav til både kvalitet og kompetanse for at en tjeneste skal kunne kalle seg en bedriftshelsetjeneste.
Et sentralt punkt i Arbeidsmiljøloven sier også at bedriftshelsetjenesten skal ha en helt fri og uavhengig stilling i forhold til bedriften.
Hvilke fagområder må en bedriftshelsetjeneste dekke?
Som et minimum stilles det krav om at en bedriftshelsetjeneste må bestå av en lege, sykepleier, yrkeshygieniker og fysioterapeut eller ergoterapeut. Dette er som sagt et minimum av yrkesroller, og ofte tilbyr en bedriftshelsetjeneste flere yrkesgrupper innenfor en og samme tjeneste.
Typiske oppgaver for en bedriftshelsetjeneste
En bedriftshelsetjeneste kan ha en rekke ulike oppgaver knyttet til en bedrift. Disse oppgavene vil variere ut ifra hvilken arbeidsplass man befinner seg på, men noen av de vanligste oppgavene er nevnt under:
- Arrangere diverse relevante kurs.
- Bistå bedriften med risikovurdering og forebygge mot skader.
- Bistå syke ansatte med å komme seg tilbake i jobb
- Forebygge mot rus på arbeidsplassen
- Bistå arbeidsgiver
Helse, Miljø og sikkerhet (HMS)
Helse, miljø og sikkerhet er ofte forkortet som HMS. HMS handler om å redusere risikoen for at ulykker på arbeidsplassen skal oppstå, til det minimale. Positive og helsefremmende faktorer i arbeidsmiljøet er også sentrale punkter innenfor helse, miljø og sikkerhet.
HMS er en ordning som gjør at bedrifter som selger tjenester eller produkter må oppfylle diverse krav for at sikkerheten og kvaliteten skal sikres. Det samme gjelder også for bedrifter og selskaper som driver med produksjon.
Internkontroll – systematisk HMS-arbeid
Arbeidsmiljøloven sier at bedrifter er lovpålagt å drive med systematisk HMS arbeid på arbeidsplassen. Omfanget av dette arbeidet vil variere ut ifra størrelsen på bedriften, slik at en liten bedrift ikke trenger å ha like omfattende HMS-arbeid som de større bedriftene.
Systematisk HMS-arbeid blir ofte omtalt som internkontroll. Med andre ord kan man si at en internkontroll er Helse, miljø og sikkerhetsarbeid som er blitt satt i system og som blir utført etter faste rutiner.
Strenge krav
Alle bedrifter er lovpålagt å ha et godt og systematisk HMS-arbeid på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet stiller høye og strenge krav slik at de ansattes sikkerhet blir ivaretatt på best mulig måte. Ut ifra hvilken bransje man befinner seg i, vil disse kravene variere. Allikevel er HMS-arbeid er en sentral og viktig del av enhver bedrift, uavhengig av bransje.
Derfor vil dette arbeidet både ta mye tid og ressurser fra bedriften, og noe man som arbeidsgiver må regne med. Hvis arbeidsgiveren er sløv med HMS-arbeidet på arbeidsplassen, kan det derimot koste bedriften enda mer enn det det gjør å ta det på alvor. Derfor vil det alltid lønne seg å kontinuerlig jobbe med helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.
Konsekvenser av dårlig HMS-arbeid på arbeidsplassen
Mange arbeidsgivere prøver å finne smutthull for å komme unna diverse lovpålagte punkter innenfor HMS-arbeid. Dette vil, i de aller fleste tilfeller, koste bedriften mye tid og penger og det kan ha store konsekvenser. Dårlig utført HMS-arbeid og brudd i Arbeidsmiljøloven kan blant annet føre til flere ulike pålegg og bøter. I tillegg kan bedriften tvinges til å midlertidig stenge ned inntil kravene blir oppfylt.
I de drøyeste tilfellene der viktige deler av Arbeidsmiljøloven blir brutt, kan arbeidsgiver stå ovenfor svært store bøter og i noen tilfeller, fengsel. I tillegg til disse konsekvensene som er mer rettet mot arbeidsgiver, kan dårlig HMS-arbeid også gå utover ansatte på arbeidsplassen.
Dårlig HMS-fravær kan blant annet føre til høyere sykefravær og dårlig arbeidsmiljø. De aller verste konsekvensene av dårlig HMS-arbeid er at ansatte blir skadet eller at man opplever dødsfall på arbeidsplassen.
Det finnes dessverre flere tilfeller der det har skjedd ulykker på arbeidsplassen som kunne vært unngått dersom det systematiske HMS-arbeidet var bedre. Gode rutiner innenfor risikovurdering og tiltak vil redusere sjansen for at ulykker eller skader oppstår.
Positive sider ved HMS-arbeid på arbeidsplassen
Det er mange positive sider av å drive et godt og systematisk HMS-arbeid på arbeidsplassen. Alle ledd i enhver virksomhet skal være preget av rutinemessig HMS-arbeid. Stort fokus på helse, miljø og sikkerhet kan bidra til å øke arbeidsgleden til de ansatte, i tillegg til at arbeidsmiljøet blir bedre. Et godt og rutinemessig HMS-arbeid vil også gjøre at driften blir jevnere og mer effektiv.
Dette kommer av at problemer som kunne oppstått som resultat av lite fokus på helse, miljø og sikkerhet, slik som skader på materiell eller lignende, blir unngått. Systematisk HMS-arbeid kan også bidra til å redusere utslipp av farlige klimagasser. Er Helse, miljø og sikkerhet godt innarbeidet på arbeidsplassen vil de ansatte også føle seg tryggere og mer ivaretatt.
Arbeidet for å oppnå et godt omdømme til sin bedrift starter på innsiden; ansatte som trives i jobben vil altså ha en positiv påvirkning på hvordan bedriften blir sett på av folk fra utsiden. Har man en bedrift med et godt omdømme, vil dette gjøre det lettere å ansette og rekruttere nye ansatte.
Høy grad av rekruttering og stor etterspørsel etter arbeidsplasser vil også gjøre at man trolig får enda bedre kandidater for den gitte stillingen. Har bedriften et dårlig omdømme vil dette koste bedriften dyrt i form av tap av kunder og lavere omsetting.